Landslagenes tid forbi?

Blir norske toppidrettsutøvere bedre av å trene på samme lag? Eller er det på tide å tenke nytt?

I toppidrett handler det om marginer. Det dreier seg ofte om små justeringer for å skille gull fra null. For å lykkes i toppen, er det et minimumskrav at utøverne har god kjemi og tillit til trenerne. Derfor er det gammeldags å tro at landets beste skal være komfortable med de samme trenerkreftene.

Idrettsutøvere er forskjellige og trenger ulike ting for å yte sitt beste. En skihopper er ikke en skihopper. Et idrettsforbund kan neppe gjøre alle tilfreds, derfor bør mulighetene for indivduelle trener-utøversamarbeid forbedres betraktelig.

Selvsagt handler det også om penger. For de beste enkeltutøverne kan det dreie seg om millionbeløp. Kan vi da forvente at de av ren solidaritet forblir i et landslagsopplegg? Nei, mener jeg. Det har aldri vært forbudt å tjene penger. Ei heller for de som vil bruke flere år av livet sitt på å svette, trene og forsake en "normal" tilværelse.

Det har vært diskutert om hvorvidt både skøyteløper Håvard Bøkko og langrennsløper Petter Northug vil forlate landslagene til fordel for private proffteam på tvers av landegrenser. Mens Northug har avkreftet at han vil bytte lag, virker Bøkkos fremtid som landslagsutøver mer usikker.

Etter at Peter Mueller ble sparket fra jobben som landslagssjef, har Bøkko videreført samarbeidet med amerikaneren. Bir planene om et nytt profflag innen skøytesporten realisert, er det store muligheter for at Norges beste skøyteløper melder overgang dit. Kanskje bryter han ut allerede før OL.

Mye kan tyde på at landslagenes tid i sin eksisterende form er forbi. Personlig tror jeg det kan være en styrke for norske idrettsresultater. Oppfordringen er derfor: Gi utøverne mulighet for å ha de trenerne og oppleggene de har tro på. Hvis de i tillegg tjener noen flere kroner på å gi oss andre super TV-underholdning hver helg, så OK!