Tilbake til hverdagen

Sitter og ser 5-mila med litt blandede følelser. For nå er OL slutt, og vi må tilbake til hverdagen. De siste to ukene har vært en sammenhengende TV-fest. Så hva nå?

For ekte sportsidioter er OL et realt høydepunkt. Må innrømme at det har vært lite annet som har fristet mens lekene har pågått. Men nå er det klart for å bruke noe mindre tid i sofakroken og finne tid til annen underholdning.

Først er det vel høyst påkrevet med en skikkelig vask av heimen. Her har det ikke blitt gjort alt for mye huslige sysler mens Bjørgen, curlinggutta og Lund-Svindal har kjempet for medaljer! Dessuten er det heldivis en strålende vinter, og skiene kommer til å bli brukt flittig fremover. Skal innrømme at det også lengtes etter hyggelige kvelder med utepils og sol.

Men før våren og lange, lyse kvelder setter inn for alvor, er det mulig å kose seg med enda litt mer artig fjernsynsunderholdning. De nye episoden av "Farmen" kommer garantert til å bli viet litt tid. Synes den typen reality er ganske bra underholdning. Det er mer handling enn i for eksempel "Robinson" og "Paradise Hotel". Skal heller ikke se bort fra at kjendisversjonen av "71 grader Nord" blir greit å kikke på. Å se folk gjøre noe helt annet enn de er kjent for, er og blir god underholdning!

OL endrer språk og mote

I alle fall gir det oss noen nye uttrykk og favorittklær. Fremover kan vi trekke i klovnebukser og skylde på "is i rubben".

Da svenske Jørgen Brink klappet sammen etter å ha ledet klart på VM-stafetten i Val di Fiemme i 2003 og ble forbigått av  Thomas Alsgaard og Axel Teichmann, ble uttrykket "Gå på en Brink" født. Siden har det blitt synonymt med å kollapse.

OL i Vancouver har også generert noen nye gullkorn som garantert kommer til å leve en stund. "Is i rubben" har allerede blitt en anvendelig unnskyldning som kan brukes til alt. "Jeg rekker ikke hente i barnehagen, for jeg har is i rubben". Eller hva med "Å, skulle den rapporten vært ferdig i dag? Beklager men, jeg har hatt "is i rubben".

"Ta en Ove Eriksen" er også en fin-fin unnskyldning for de som mangler analytiske evner eller vil fleipe bort tall-dysleksi. For de som ikke vet det, er Eriksen NRKs skøytekommentator. Mannen er totalt blottet for evnen til å se om et løp er bedre eller dårligere enn det forrige. Det mest imponerende er at han ikke engang klarer å sammenligne to tall! Han kan fort få 31,5 sekunder og 33 sekunder til å bli "helt likt".  


I tillegg til nye ord og uttrykk, endrer OL definitivt motebildet. Hvem hadde for et par uker siden trodd at klovnebukser skulle gå fra kjipt til hipt? Takket være de norske curliggutta, har vi nå både en konge og en kulturminister i fargerike rutete benklær!

Bøkko og Kramer på samme treningslag?

Kommer det nok penger på bordet, blir Bøkko og Kramer kanskje å se på samme treningslag fra neste år. Med Peter Mueller som trener.

Det er på Muellers videoblogg de tre snakker om muligheten for å danne lag fra neste år. Det er den store nederlandske skøytestjernen Sven Kramer som bringer temaet på banen. Han gir uttrykk for at han vil diskutere dette dersom det er nok penger med i bildet. På spørsmål fra Mueller, svarer Bøkko at også han er klar.

Bøkko og Kramer i treningssamarbeid kunne blitt nyttig for dem begge. Man kan vri og vrenge på så mangt, men i den norske forbundsgruppen får Bøkko begrenset matching. Det ser ut som om han gjør jobben med å dra de andre noen hakk oppover. Spørsmålet er hva han får igjen (bortsett fra et hyggelig miljø og anerkjennelse fra de som synes det er viktigere at mange deltar enn at noen vinner...)

Bøkko står åpenbart foran noen viktige veivalg i løpet av våren. Når valget skal tas, bør han tenke mest på seg selv og på hva som vil gi ham best uttelling på skøytebanen de neste årene. Det er ikke umulig at han kan profittere på å trene med noen som er bedre enn ham på langdistanse. De finnes foreløpig ikke i norsk skøytesport. Kramer har muligens også noe å hente på et Bøkko-samarbeid, ikke minst på de kortere distansene. 

Spørsmålet er penger, da. Kramer skal visstnok tjene mange millioner kroner årlig i grunnlønn og det koster å drive et skøytelag. Noen der ute som vil være med å sponse, tro?

Muslimer latt i stikken

Det er oppsiktsvekkende at bare ni (9!) personer møter opp i Larvik for å demonstrere mot Mohyeldeen Mohammads uttalelser. 


Ikke bare burde langt flere muslimer stilt opp for å ta avstand fra Mohammads ytterliggående meninger om å steine homofile og hans advarsler om et nytt 9/11 på norsk jord. Andre burde også benyttet anledningen til å delta for å si fra om at slike holdninger er totalt uakseptable. 

Som tidligere skrevet på denne bloggen, gir Mohammads ekstreme utsagn om ikke annet en mulighet til å vende ham og hans meningsfeller ryggen. Når bare ni personer tar seg bryet med å gjøre nettopp det, er det forhåpentligvis et tegn på latskap og ikke på at mange er enige med ham. Eller er han bare en gal fyr vi ikke trenger å bruke en eneste kalori på? Jeg bare spør.

Provoserende jubel

Ledelsen i Skøyteforbundet med Vibecke Sørensen og Johann Olav Koss i spissen var etter sigende jublende glade for OL-bronsen til Håvard Bøkko. Er det noen som IKKE har grunn til å delta i feiringen, er det dem.

Gjengen i skøyteforbundet burde snarere sett skamfult ned i bakken og latt de som æres skal og bør få feire i fred! For det er ikke på grunn av dem, men snarere på tross av dem, at Bøkko kunne stige opp på pallen etter 1500 meteren i Vancouver.

Ved å sparke Peter Mueller for en litt utidig slengbemerkning, stakk skøyteledelsen kjepper i hjulene for OL-oppladningen til norges beste skøyteløper. Ved i tillegg å ansette den meget selvsentrerte Koss som medtrener, gjorde de ikke saken bedre for Bøkko. Derfor blir det latterlig når de nå står og jubler på sidelinjen og ser ut som de har en del av æren for OL-medaljen. For det har de ikke!

Som Bøkko selv sa, går takken til "mann med langt hår og litt mage" - altså Peter Mueller. I så måte er  landslagstrener Jarle Pedersen (ja, det er han som er sjef - ikke Koss, for alle de som trodde det) den eneste med et realsitisk syn på situasjonen når han gir mye av æren til Peter Mueller og det treningsopplegget han laget for Bøkko.

Gratulerer til Håvard og Peter! Håper de to får til gode rammebetingelser for å fortsette samarbeidet fremover. 

Northug må gjøre som Bjørgen

Han må bli voksen før han kan ta sitt første OL-gull... Spørsmålet er om det skjer i år, om fire år, eller kanskje ikke før om åtte år? 

Uansett - det tar seg en smule dumt ut med divanykker før du har stått på toppen av OL-pallen, Petter. Slutt med furtingen og oppfør deg som folk selv om du ikke vinner det edleste metallet. Det er for eksempel lov å ta seg sammen og sikre en femteplass, selv om du skjønner at gullet er tapt. Det er heller ikke forbudt å ta en prat med pressen selv om du er skuffet. Skjerpings!

Bra at Muhammad snakket

Hele Norge har fått øynene opp for  Mohyeldeen Mohammad. Det er helt utmerket!


Dette er på ingen måte noen hyllest til den unge studenten fra Larvik. Tvert i mot. Hans holdninger hører ikke hjemme noe sted i 2010. Ikke i Norge, og heller ikke i resten av verden, spør du meg.

Når han flagger de ytterliggående og ekstreme meningene sine, kan det likevel være til det beste for oss alle. Hvor skadelig kan ikke oppfatningene Mohammad representerer bli om de får ulme og vokse i fred og ro? Når han sier hva han mener, gir det i alle fall mulighet til å vende ham og hans meningsfeller ryggen så det holder. Det gir oss anledning til å diskutere og gjøre det klart hva slags samfunn vi vil ha og hvilke verdier som skal gjelde.

Faren til Mohammad mener sønnen har blitt et hatobjekt. Han har trolig helt rett. Etter å ha bodd 21 år i Norge, burde faren forstå hvorfor. I vår del av verden er nemlig de fleste enige om at menneskeverd, likestilling og demokrati er sentrale og urokkelige grunnpilarer. Når noen vil steine homofile og advarer mot et 11. september på norsk jord, så strider det totalt mot hva samfunnet aksepterer. Grensen er tråkket over. Da kan man ikke forvente å få noe yndlingstempel!

Priceless om Hollywoodfruene!

Denne parodien på de svenske Hollywoodfruene er bare helt ubetalelig. Må ses!

Del 1:


Del 2:

Se han snakker!

Der tok Tiger Woods bladet fra munnen. Blir folk inspirert av måten han håndterer dette på, kan terapibransjen gå fremtiden lyst i møte. Og i arbeidslivet kan det bli tynt i rekkene.

Personlig synes jeg ikke den kvarter-lange seansen gjorde særlig inntrykk. Det kom jo ikke fram noe nytt i det hele tatt. Mannen så ut som han deltok i verdensmesterskapet i å legge seg paddeflat. Du verden så "sorry" han er. For ikke å glemme hvor inneforstått han er med at han har vært både egoistisk og uansvarlig.  Var det ikke omtrent det samme han uttrykte på nettsiden sin for en stund siden?

Jeg klarer liksom ikke å bli helt på styr over at en mann har vært ute og tatt for seg av livets gleder. Ikke det at jeg forsvarer utroskap, men det må da være grenser for moralisme?  "Vanlige" par ordner opp seg i mellom og lever videre sammen. Eller de lar være. Men så vanlig er ikke Tiger. Han trenger visst både buddhisme og behandling for å ha traktert noen damer han ikke skulle ha traktert.

Tenk om alle som hadde tatt en liten luftetur utenfor ektesengen skulle slutte og jobbe for å gå i langvarig terapi! Det henger jo ikke på greip. Var det rollemodell han ville være? Da er det jo kjempesmart å sette i gang et sinnsykt opplegg for å holde en realtivt vanlig kjønnsdrift i sjakk. 1-0 til terapiklinikkene! De kan se fram til gode tider. Verre blir det i arbeidslivet, når en haug ansatte skal ha fri for å slutte med utroskap på Tiger-vis!  

Digger buksene til curling-gutta

Synes OL-buksene til curling-gutta er utrolig kule. Kjempegøy at noen bringer litt humor inn i de olympiske lekene.

Curling er en sport jeg "glemmer" at finnes når det ikke er OL. Men hvert fjerde år blir jeg curlingentusiast. Kan plutselig alt om guarder, double takes, steiner og koster. Dessverre settes moroa på vent i fire nye år så snart OL-ilden slukner. Det er egentlig veldig synd, for curling er jo så gøy å se på.

Kanskje OL-antrekket i år inspirerer flere til å komme seg ut på isen? Gutta, eller rettere sagt buksene deres, har i alle fall fått en egen fanside på Facebook. Og i skrivende stund har den over 21.000 tilhengere. Da må det jo være håp for sporten?

Hvor er killer-instinktet?

Mangler de norske OL-deltakerne vinnervilje? Det er et helt betimelig spørsmål etter et par dager med middelmådige, for ikke å si dårlige, resultater i Vancouver.

Neida, jeg forlanger ikke at det skal stå nordmenn på toppen av pallen i alle øvelser. Men jeg reagerer på enkelte utøveres reaksjoner etter at de har valset inn til en plass langt nede på resultatlistene. Hvor er forbannelsen, frustrasjonen og "neste gang skal jeg fa.. meg vise dem"-innstillingen?

Se for eksempel hva Ole Einar Bjørndalen sa da han kom inn til en17. plass på sprinten. "Det var håpløst da snøværet kom". Hallo, det er tross alt vinteridrett! Snø må man regne med, dessuten kom vel de tre bomskuddene FØR snøværet satte inn?

Eller hva med Maren Haugli. Som etter 8 plass på 3000 meter mener hun fikk en "skikkelig gjennomkjøring". Kjære vene! Det er NÅ det er OL! Gjennomkjøringer har du hatt fire år på. Du slumser ikke bort en OL-plass med å drive gjennomkjøring!

Riktignok skal Magnus Moan ha kreditt for å erklære at krøllet i kombinert hopprennet oppleves som "Fire bortkastede år". Og Håvard Bøkkos vrede over å bli henvist til fjerde plass ga ham om ikke annet adrenalin nok til å si at han i neste løp skal gå til han ser "mannen med ljåen".

Med noen få hederlige unntak, virker det imidlertid som om deltakerne er så uberørt av nederlagene at det er vanskelig å tro på at de i det hele tatt bryr seg om å vinne.

Er det Olympiatoppen og idrettslederne som har påført dem en mentalitet om at det "det viktigste er ikke å vinne, men å delta"? Sorry, men det holder ikke. Det er OL. Vi vil ha maks innsats - ikke gjennomkjøringer, klaging på været og sutring over at reglene burde vært endret. Vi vil ha utøvere som ser ut som de mener at de vil ta gull!

Sett Mueller-bloggen?

"It´s Mueller-time" kan rett og slett bli en slager de neste ukene. TV2 har nemlig engasjert Peter Mueller til å lage videoblogg under OL.

Ordet "engasjert" er et viktig stikkordet her. Den tidligere landslagssjefen for skøyter er nemlig meget entusiastisk i sin nye "jobb". Resultatet er slett ikke verst. Mueller har vel aldri hatt det store behovet for å legge bånd på seg, og gjør det heller ikke i bloggformat. Kjempegøy å se på! Får bare håpe han også får tid til å piffe opp Bøkko litt mellom opptakene. Han ser ut til å trenge all inspirasjon han kan få, akkurat nå.

Mens de norske resultatene venter litt på seg, kan man jo kose seg med Muellers underholdning. Anbefales på det varmeste!

Sofasliting

Endelig er OL i gang. Første dag var vel ikke noe å juble over, men underholdning er det uansett.

Her i heimen er det skikkelig OL-modus. Antrukket deilige joggebukser og varme ullsokker følger vi "våre" med argusblikk. Krangler om sluttider, gjetter på resulatlister og koser oss med småsnadder og litt godt i glasset. Tror sofaen kommer til å slites godt de neste to ukene.


Dessuten blir vi nesten hakket sprekere bare av å se på!

Er to ukers moro skadelig?

Man kan jo virkelig begynne å lure på hvilke gledesdrepere som finnes blant oss. I dag tar professor Kolstad ved NTNU kaka. Han mener nemlig at OL-sendingene kan være skadelige for oss. 

Er det virkelig mulig? Et par uker med virkelig god idrettsunderholdning tar vel neppe livet av noen. Hvis DET er alt som skal til for å forringe folkehelsa, da er det jammen ikke mye som skal til.

Kanskje blir noen av oss sittende litt mer i sofaen enn vanlig. Men et par uker foran skjermen hvert fjerde år tror jeg vi tåler! Dessuten er det faktisk mer enn egen fysisk fostring som gir livskvalitet. Engasjement og glede, for eksempel?

Jeg gir min uforbeholdne støtte til Johan Golden som mener det er alt annet enn gunstig at professorer på universiteter bruker våre skattepenger til slikt tull! 

Hovmod står for fall

Og DER er den psykiske krigføringen i forkant av OL i gang. Svenskene beskylder nordmennene for å være tapere fordi de bruker idrettspsykologer. 

Hvorfor svenskene er så eplekjekke, er vanskelig å forstå. Tallenes tale er nemlig meget klare: Mens Norge ligger på topp av alle nasjoner med 284 medaljer i vinter-OL gjennom tidene, har Sverige bare 118 og må ta til takke med en sjetteplass.

De norske utøverne har altså hanket med seg mer enn DOBBELT så mange medaljer enn søta bror. Hva de norske utøverne skal med alle psykologene? Låne dem bort til sorgbearbeidelse i den svenske leiren når de selv står på pallen i Vancouver, vel!

Gørrkjedelig

Polert, pen og flink til å synge, men du verden så kjedelig Grand Prix-bidrag Norge skal stille med i år. 

I den store sammenhengen, det vil si Grand Prix finalen, tror jeg den unge Didrik faller gjennom med et plask. Ikke fordi han synger dårlig, for det gjør han ikke. Gutten er god, han. Men sangen...den høres ut som en gammel musikalsviske som hadde passet Tommy Körberg eller andre på hans alder.

Det hele blir liksom alt for forutsigbart og kjedelig. Det postive er at vi ikke kommer til å vinne. Dermed kan kanskje NRK-budsjettene brukes på noe annet gøy neste år. 

Juksemaker pipelort?

Kan vi tro på et OL uten dopingavsløringer? Jeg tror det kommer til å være en del juksemakere som stiller på startstreken i Vancouver. Kan vi regne med at ingen nordmenn bruker ulovlig midler for å nå toppen av pallen?

Foreløpig har norsk vinteridrett vært skånet fra det store dopingskandalene. Det kan bare skyldes tre ting. Enten at ingen doper seg, at de ikke blir testet nok eller at de gjør det på en måte som ikke lar seg avsløre. Jeg håper på det første, men vi har vel ingen garanti for at noen på et eller annet tidspunkt faller for fristelsen til å ta en snarvei?

Det er rimelig betenkelig at dopingjegerne ikke har vært å se på 11 dager der langrennsløperne driver OL-oppkjøring. Dessuten er det litt pussig at Russerene plutselig trakk sprintlaget sitt fra verdenscupen en uke før OL.

Nasjonalfølelsen vår vil få seg en solid knekk den dagen en av "våre" blir avslørt. Ja, jeg sier "den dagen". For innerst inne tror jeg ikke det  er et spørsmål om "hvis det skjer", men snarere om "når det skjer".

Det er neppe attraktiv å bli den første som setter vinternasjonen Norge i forlegenhet. Men på sikt er nok ikke det dopingprevensjon god nok. Dopingstraffene er for milde. Problemene avtar ikke ved å sette jusksemakerne i et par års karantene. Utestengelse på livstid bør innføres! 

Styrket forbrukermakt

Grandiosa uten paprika, tidspunkt for barne-TV og direkte innspill til regjeringen. Sosial medier som blogger, Twitter og Facebook gir oss nye muligheter til å påvirke.

Det stilige er at man blir hørt ved å engasjere seg på nettet. Har du en god ide eller en sterk mening om en sak er det ganske sikkert andre som har samme interesse. Sosiale medier er genialt for å samles til felles kamp.

Når selveste Kringkastingsrådet ber NRK om å lytte til folk og flytte sendetiden for barneprogrammet "Drømmehagen", er det et strålende eksempel på hvordan vi gjennom sosiale medier kan være med og påvirke vår egen hverdag. Facebookgruppen som krevde endringer i sendeskjemaet har 25000 medlemmer. Det er åpenbart  mange nok til å bli hørt.

Også Helsedepartementet har forstått at sosiale medier har en verdi. I følge VG, har blant annet Twitter- og blogginnspill blitt tatt direkte inn i departementets arbeid.

Noen vil kanskje mene at sosiale medier ødelegger for tradisjonelle beslutningslinjer og politiske prosesser. Jeg mener det styrker demokratiet. For det første får man høre meninger fra folk som ellers ikke ville ha engasjert seg. Det kan jo ikke være annet enn bra for beslutningstakere? 

Kollektivhelvetet

Togene står, bussene sliter og T-banen er i alle fall ikke på de skinnene den burde være når jeg trenger den. Kan det være så inderlig vanskelig å få kollektivtrafikken i rute?

Joda, jeg skjønner at toglinjene er utslitt og utstyret gammelt. Verre er det å begripe at Oslo-bussene ikke kan komme opp med et bedre tilbud. Fem minutter mellom avgangene i rushtiden er i beste fall en bløff. Man kan stå både 10 og 15 minutter og vente. Når det først kommer en buss, er den smekkfull. Man er heller ikke den eneste som skal på. Dermed smekkes dørene igjen mens halvparten av passasjerene står igjen på holdeplassen - og må vente i nye lange minutter før man kanskje er heldig nok til å få trengt seg inn.

Mange vil kanskje se på dette som et luksusproblem, men det er det ikke! De færreste tar bussen for moro skyld. Man kan selvsagt lure på hvorfor gamle damer MÅ ta bussen og okkupere to seter til seg selv og veskene sine, samt mange kvadratmeter gulvplass til rullatoren akkurat på den tiden av døgnet da andre skal på jobb. Men den lar vi ligge.

De fleste som kjører kollektivt har faktisk noe viktig de skal rekke. Jobb, for eksempel. Noen bør ta seg bryet med å regne ut de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at folk ikke kommer seg på jobb fordi kollektivtrafikken svikter. Ikke nok med at den enkelte taper lønn fordi man ikke rekker fram i tide. Også bedriftene som ikke får utført arbeidet blir skadelidende. Noen som tør å prøve seg på det regnestykket?