OL endrer språk og mote

I alle fall gir det oss noen nye uttrykk og favorittklær. Fremover kan vi trekke i klovnebukser og skylde på "is i rubben".

Da svenske Jørgen Brink klappet sammen etter å ha ledet klart på VM-stafetten i Val di Fiemme i 2003 og ble forbigått av  Thomas Alsgaard og Axel Teichmann, ble uttrykket "Gå på en Brink" født. Siden har det blitt synonymt med å kollapse.

OL i Vancouver har også generert noen nye gullkorn som garantert kommer til å leve en stund. "Is i rubben" har allerede blitt en anvendelig unnskyldning som kan brukes til alt. "Jeg rekker ikke hente i barnehagen, for jeg har is i rubben". Eller hva med "Å, skulle den rapporten vært ferdig i dag? Beklager men, jeg har hatt "is i rubben".

"Ta en Ove Eriksen" er også en fin-fin unnskyldning for de som mangler analytiske evner eller vil fleipe bort tall-dysleksi. For de som ikke vet det, er Eriksen NRKs skøytekommentator. Mannen er totalt blottet for evnen til å se om et løp er bedre eller dårligere enn det forrige. Det mest imponerende er at han ikke engang klarer å sammenligne to tall! Han kan fort få 31,5 sekunder og 33 sekunder til å bli "helt likt".  


I tillegg til nye ord og uttrykk, endrer OL definitivt motebildet. Hvem hadde for et par uker siden trodd at klovnebukser skulle gå fra kjipt til hipt? Takket være de norske curliggutta, har vi nå både en konge og en kulturminister i fargerike rutete benklær!