Kryper til korset

Egentlig liker jeg ikke Grand Prix. De siste årene synes jeg sangene har blitt dårligere, artistene kjedeligere og arrangementet litt trått og satt. Man vet stort sett hva man får. Men kanskje er det denne forutsigbarheten som gjør at jeg nå sitter klar med god mat på bordet, noen venner banker snart på døra og selvfølgelig skal vi fylle ut poengskjema!

Både kostymer, dansetrinn, karisma og sang skal bedømmes. Jeg må rett og slett krype til korset og innrømme at jeg gleder meg! Hvem som vinner, er egentlig ikke så nøye. Tar man på de rette brillene, blir det underholdning uansett.

Vi kan for eksempel engasjere oss litt i programledernes prestasjoner. I semifinalene har de hatt noen litt småflaue innslag, spør du meg. Er ikke overbevist om at  "morsomhetene" til barneTV-onkelen vil slå alt for godt an over Europa. Dessuten er jo engelskuttalen deres et helt show i seg selv. Hadde ikke de gått på engelskkurs?
Når jeg tenker meg om, tror jeg vi må ha et eget poengskjema for dem! God Grand Prix kveld, alle sammen!